Kattene som guder

Mange nordmenn eier i dag katter, simpelthen ofte fordi det bare er en trend. Det kan også være barna som skriker etter et kjæledyr, og katter er uten tvil enkle å ta seg av i dette henseende. Før i tiden var derimot ikke katter bare noe en kjøpte eller fikk helt gratis på Finn.no. I stedet var kattene guder som vi tilba. Dette stammer tilbake til det antikke Egypt, der kattene ble tatt inn som guder hos Egypterne. Mange vet om dette, men få vet akkurat hvordan kattene opparbeidet seg denne statusen.

Egypt befinner seg midt i ørkenen, og her finnes det mange farlige situasjoner en kan møte på. Det handler mye om varmen, mangel på koordinasjon og ikke minst dyrene som befinner seg i det ville. Her er det villdyr som fort kan være meget farlige for mennesker, men kanskje enda verre var det i Antikken. Da hadde simpelthen ikke Egypterne så mye kunnskap om disse dyrene, og Faraoene bega seg ut på reiser uten å helt vite om de kom tilbake i livet. Det kanskje aller farligste dyret Faraoene møtte på var slangen. Denne var lur, stille og bet med et giftig bitt som kunne drepe hvem som helst.

Det vil si, de klarte nærmest aldri å drepe kattene. Kattene var slu, raske og visste hvordan de skulle takle en slange. Det hadde de opparbeidet seg etter å ha levd mange år i ørkenen. Det var nemlig her kattene stammet fra, og her de fikk sine evner. Disse evnene besitter kattene til en viss grad i dagens samfunn også, men da handler det mest om å fange mus og fugler. I Antikkens Egypt fanget og drepte derimot kattene slangene. Det banet veien for Faraoene som dermed ikke hadde noen grunn til å frykte noe på reisen sin.

Dette var grunnen til at kattene ble tatt opp som guddommer. De ble rett og slett hyllet for sine mystiske krefter. Der vi store og skumle mennesker ikke hadde en eneste sjanse mot slangene, så tok kattene virkelig for seg. De ble rett og slett nærmest aldri tatt av slangene grunnet deres eminente smidighet. Kattene ble tilbedt og hyllet før, underveis og etter reisene grunnet sin beskyttelse av Faraoen. Det minner kanskje litt om dagens samfunn til en viss grad, der vi mater, plukker opp bæsjen og gjør alt for våre katter som om det var vi som var slaven i dette forholdet!